Google-effekten

Som brukere er vi vant til å benytte oss av erfaringen fra én type løsning når vi bruker en annen, dersom virkemåten er noen lunde den samme. Men dersom likheten bare er overfladisk og løsningene egentlig er veldig forskjellige, kan denne medbrakte kunnskapen virke mot sin hensikt og føre til misforståelser og frustrasjoner.

Andre krav

Et eksempel på dette er når man er vant med å bruke Google, og deretter skal anvende søkemotorer som stiller andre og større krav til brukeren. Vi kaller det Google-effekten: Googles intuitive enkelhet appellerer til brukerne og får andre søkemotorer til å framstå som vanskelige. Så dersom konkurrentene ikke blir flinkere til å forklare hvordan deres produkter virker og hvilke fortrinn de har, kan Google om få år bli stående igjen som eneste aktør.

Ulike typer søk

Forskjellige søkemotorer har sine individuelle spesialiteter som gjør at de sjelden vil komme opp med identiske resultater. For enkelhets skyld kan man dele dem opp i to typer: Nøkkelordsøk (Google) og semantisk søk (Autonomy, Fast). Ofte vil disse søkene fungere på stikk motsatt måte. Nøkkelordsøk kan gi dårligere resultat hvis flere ord blir brukt under søket, mens semantisk søk blir bedre og bedre desto lengre søkestrengen er.

En ny videokrig?

Leverandørene selger sine produkter basert på hvor effektive de er til å finne innhold. Semantiske søk argumenterer med at de har en mer intelligent måte å behandle søket på. Men det finnes mange historiske eksempler på at ”overlegne” teknologier kan tape kampen, som VHS versus Beta.

Hvordan søker egentlig brukerne?

Googles triumf handler ikke bare om teknologi, men også om tilpasning til brukernes søkeatferd. Dersom man ser bort ifra ekspertbrukere som bibliotekarer og forskere, benytter de fleste fremdeles bare ett eller to ord når de skal søke. Og det er Google som i størst grad har dratt nytte av dette. Semantiske løsninger trenger derimot to eller flere ord for å fungere optimalt, og har derfor måttet unngjelde for søkerens ordknapphet.

Eksempler på forskjellene

Her er noen konkrete eksempler på hvor forskjellig søkene faktisk fungerer, med utgangspunkt i nøkkelordsøk og semantisk søk.

Få søkeord

• Google: Dersom brukeren søker med flere ord, returneres kun dokumenter som inneholder alle ordene. Dette er fordi søkemotoren setter ”og” mellom ordene. Dersom man søker på ord som ikke finnes i kombinasjon med de andre, vil man altså få null treff.
• Semantisk søk: Når brukeren søker med flere ord, setter søkemotoren ”eller” mellom ordene, og følgelig returneres dokumenter som inneholder ett eller flere av søkeordene. En semantisk søkemotor vil altså stort sett aldri komme opp med null treff dersom mange søkeord blir brukt. Man kan også tvinge disse søkemotorene til å sette ”og” mellom søkeordene, men da får man ikke benyttet seg av ”intelligensen” som altså er disse produktenes styrke (for beskrivelsen over er en veldig forenkling av det som i virkeligheten skjer bak kulissene).

Konklusjon: Forskjellen mellom løsningene blir mest framtredende i forholdet til antall søkeord. Og selv om brukerne gradvis blir flinkere til å benytte flere ord, er det Google som utnytter dette best.

Stemming (støtte for ulike bøyningsformer)

• Google: Søker man på ”annual report”, får man i utgangspunktet bare treff på dokumenter som inneholder akkurat det, og for eksempel ikke ”annual reporting”. Google har imidlertid manuelt kodet inn støtte for stemming av enkelte ord, slik at eksempelvis søk på ”flights” også gir treff i ”flight”.
• Semantisk søk: Søker brukeren etter ”annual reporting”, ”reports” eller ”report”, vil alle tre returnere resultat. Men en ulempe ved å ha støtte for bøyningsformer kan jo faktisk være mange treff. Så er man sikker på stavemåte, er det derfor best å foreta eksakte søk. Skrevet riktig er nøkkelordsøket ”global commitment” å foretrekke, siden stemmingsfunksjonen i semantisk søk vil returnere dokumenter som også inneholder de irrelevante ordene ”commits” og ”committed”.

Konklusjon: Selv om det er grunn til å tro at Google vil forbedre seg på dette området, må man konkludere med at de fleste semantiske søkemotorer er bedre utrustet til å håndtere språkvariasjoner.

Visning av søkeresultater

• Google: Her blir lenken presentert først, deretter følger en visning av søkeordene uthevet med fet tekst i den konteksten de er hentet fra. I pdf-dokumenter er alle søkeordene merket med ulike farger.
• Semantisk søk: Enkel utheving av nøkkelord i søkeresultatet yter liten rettferdighet til prosessen bak søket. Googles konkurrenter må ofte tilby en ”Google-aktig” visning av resultatene i tillegg til sin egen.

Konklusjon: Visningen av resultatene ved semantiske søk setter fingeren på utfordringen de møter: Hvordan vise brukeren hvordan man kom fram til søkeresultatet? Googles enkelhet er så langt forbilledlig.

Synliggjøring av teknologi

Googles enkelhet byr på den største utfordringen for konkurrentene. Produkter som er vanskelige å forstå gir en slak læringskurve på grunn av mye prøving og feiling. Om brukeren derimot forstår virkemåten, vil man gjennom innsikten oppnå en brattere læringskurve. For å unngå å tape terreng og markedsandeler, må semantiske søk i større grad synliggjøre hvordan teknologien virker, uten at brukeren blir forvirret. Kunsten er å vite hvilke deler av teknologien som er hensiktsmessige å vise brukeren, og hvilke som bare vil forvirre og følgelig bør skjules.