Navigasjon og emnekart

Stadig flere løsninger er basert på emnekart, særlig store, offentlige nettsteder som www.skatteetaten.no og www.forbrukerportalen.no. Man kan sammenligne emnekart med registeret bakerst i en bok, men på nettet deles registret opp og legges på ulike sider i form av lenker til relatert innhold. Dermed får brukeren navngitte, toveis og klikkbare lenker mellom sider som omhandler relaterte emner.

Navigering

Den vanligste måten å utforme emnekartbasert navigasjon på er å bruke emner og assosiasjoner direkte ved å la noen av emnene fungere som menyvalg, mens assosiasjonene til andre emner blir ”relaterte lenker” på sidene. Med emnekartbasert navigering menes her at mye av navigeringen foregår via relaterte lenker mellom sidene, og mindre via tradisjonelle hierarkiske menyer.

Fordeler med emnekart

• Det er blitt hevdet at navigering mellom innholdselementer via emnekart kan være svært effektivt, på samme måte som registeret i en bok gjør det lettere å finne riktig side (se ”The TAO of Topic Maps”).
• Andre mener emnekartbasert navigering gir større læringseffekt, fordi bruken av assosiasjoner mellom emnene ligner måten hjernen lagrer informasjon på (se hjemmesiden til Cerpus).
• Emnekart har mange likheter med teknikker som skal gjøre det lettere å huske, som ”mindmapping”, og blir derfor ofte brukt i e-læringsprogrammer (se eksempel fra tyske LmTM, ”Lernen mit Topic Maps”).

Nødvendig sekundæroppgave

Primæroppgaven til en bruker er å løse et problem eller en oppgave, og navigeringen er en sekundæroppgave som må gjennomføres for å finne løsningen. For mye tid brukt på navigering kan følgelig gå ut over primæroppgaven, mens for lite navigering kan medføre at brukeren går glipp av essensiell informasjon som ligger på andre sider. Det er altså ikke noe mål i seg selv å få brukerne til å navigere mest mulig. Det er viktig å tilrettelegge løsningen, slik at de mentale ressursene kan fordeles fornuftig mellom navigeringen og primæroppgaven.

Valgets kvaler

Barry Schwartz hevder i sin bok ”The Paradox of Choice” at for mange valgmuligheter ofte gjør selve valgprosessen uhensiktsmessig krevende. Dette gjelder også navigering på nettet; får brukeren for mange alternative lenker og veier videre, kan det gå ut over oppgaveløsingen. Derfor bør man unngå fristelsen til å bruke for mange assosiasjoner i emnekartet som en del av navigasjonen.

Sammenlignende studier

De få sammenligninger som er foretatt, viser at emnekart er gunstig når brukeren må innhente og sette sammen informasjon fra flere steder for å løse oppgaven. Ved enklere oppgaver, som for eksempel å fylle ut et skjema, er det vanskelig å peke på fordeler kontra tradisjonelle løsninger (se eksempel i undersøkelse).

Ut fra slike undersøkelser er det rimelig å anta at domeneeksperter vil ha større glede av emnekart enn noviser, fordi eksperter ofte er flinkere til å utføre primæroppgaven og dermed har flere mentale ressurser til overs til navigering. Halogens brukertester bekrefter dette; en nybegynner har nok med å få med seg innholdet på siden og ignorerer gjerne de ”relaterte lenkene”.

Halogen ønsker seg mer forskning på sammenhengen mellom emnekart og prestasjon, slik at emnekart kan anvendes i løsninger der det kommer mest til nytte.

Halogens anbefalinger

Vi i Halogen mener at man bør være forsiktig med å lage navigering tilpasset ekspertbrukere, fordi disse ofte finner fram uansett og gjerne foretrekker søk som navigasjonsmetode. Navigering via assosierte emner kan bøte på svakheter ved tradisjonell menynavigering, spesielt i løsninger med dype strukturer, fordi de tilbyr brukerene flere veier til innholdet. Vi tror derfor det beste vil være en kombinasjon, der vanlige brukere får støtte gjennom vanlige menyer mens mer kompleks informasjonsinnhenting kan støttes gjennom assosiasjonene.

For å holde valgmulighetene på et håndterlig nivå, kan man bruke relaterte lenker kun på de nederste nivåene i et navigasjonshierarki, fordi overordnede emner har flere relasjoner enn de mer spesifikke. Følgelig bør man se emnekart i sammenheng med oppbyggingen av sidene, og foreta en redaksjonell vurdering basert på brukernes behov. Som en generell regel bør man motstå fristelsen til å lage for mange lenker mellom sidene. Av og til er mer av det gode ikke det beste.