Banebrytende brukeropplevelser?
Kanskje det er banebrytende brukeropplevelser denne mannen er opptatt av: http://www.digi.no/php/art.php?id=787969
Og kanskje det er det vi også mener…
Ubiquitous computing altså
Ubiquitous computing (var DET riktig stavet så skylder noen meg en øl), med andre ord.
En fin og veldig morsom tanke som ikke egentlig er spesielt ny, men den kommer kanskje snart. Den var blant de tankene vi tenkte masse på da jeg var i Telenor FoU for 7-8 år siden.
Sosial web var også en av de tankene, og der hadde vi jo en revolusjon for ikke så veldig lenge siden. Forutsetningen er som han sier at ting vet hvor de er, men det finnes det jo mange løsninger på (dessuten vil jeg også påstå at han ikke har helt rett; for veldig mange formål trenger de bare å vite hvor de er i forhold til hverandre).
En vel så stor utfordring er å finne gode konsepter for bruk, og der har jo vi en enorm styrke.
Re: Ubiquitous computing altså
Ubiquitous (hang meg på din skrivemåte, Anne ;) var et av de første begrepene jeg lærte i Telenor FoU i 1999, så det er ikke så nytt, nei. Da var det veldig populært å tenke at alt skulle ha en IP-adresse - at kjøleskapet skulle ha skjerm og være koblet til nettet og sende deg handlelister når det bare var 1 dl igjen i melkekartongen osv. Vi testet faktisk ut dette i forskningslab’en ”Fremtidens Hjem” som nå er en del av Museet Maihaugen ved Lillehammer (!).
Kjøleskap m skjerm tok aldri helt av, men det er mer og mer vanlig er å ha lap-top i ”alle” rom - inkludert kjøkkenet, for å ha underholdning mens man lager mat, lese mail, og sjekke FB mens man steker biffen, finne/bruke oppskrifter etcetc og det at kjøkkenet ofte er en sosial hub i hjemmet. Det er noe med å forstå samhandlingen mellom mennesker og mellom mennesker og omgivelsene, og finne gode konsepter for bruk, som Anne sier. Banebrytende design trenger ikke nødvendigvis være å ”ta den helt ut” , men å gi noe kjent en twist som dekker (evt skaper ;) et behov vi har. Men vi trenger de store visjonære tankene også!
Noe som har vært en buzz og som jeg tror vil buzze opp igjen når det blir mer og mer vanlig med wlan på mobilen (og ikke minst i kjølevannet av iPod) er MoSoSo - Mobile Social Software – terminalene blir knyttet sammen over wlan slik at brukere kan kommunisere og interagere. (here we og again ;) – ja, jeg er opptatt av mobile anvendelser!!) Ta en titt på www.moot.no , jeg synes de er banebrytende på måten de introduserer produktet sitt (video’en) og produktet i seg selv - eller anvendelsen av teknologien – synes jeg også er banebrytende (Ja, Anne dette er Boble )
Re: Ubiquitous computing altså
Hehe, hadde jo ikke tenkt å trekke inn boble denne gangen da, men siden du gjorde det først, Silja…
Boble (eller moot, da) er et godt eksempel på både et konsept som holder vann (har holdt bra lenge nå syns jeg) på brukersiden og at tingene ikke trenger å ha en fast adresse på det globale kartet for at de skal kunne kommunisere. Det holder at de oppdager hverandre og hverandres ressurser og interagerer med hverandre direkte. Kan brukes til en masse andre ting enn musikk. Tror det er blitt gjort noen eksperimenter i museumssammenheng, for eksempel.
re: Ubiquitous computing altså
Tror du er spot on med stavemåten, Anne, river i en øl neste gang, jeg! ;-)
Dette er kjempespennende, ja. Vi har faktisk et par ålreite bøker på sjappa som går litt på disse tingene, «Ambient Findability» av Peter Morville og «Everyware» av Adam Greenfield:
http://findability.org/http://www.studies-observations.com/everyware/
I tillegg til diskusjonen «location awareness», er det en annen ting til som kommer kontekst til å bli ekstremt viktig. Når er du mottagelig for informasjon og når er du ikke? Mobiltelefoner som ringer i kinosalen er jo bare ett banalt eksempel, men det vil komme i alle tenkelige varianter; vil du at baderomsskapet skal si ifra at du er tom for tamponger akkurat når du har bedt daten opp på en «kaffe»?
Dersom en «smart» stue tilpasser temperatur, musikk og lys etter hvem som kommer inn i rommet, hva gjør det når alle kommer hjem på en gang? (Dette siste diskuterer bl.a. Adam Greenfield mulige løsninger på). Kontekst blir raskt utrolig komplekst, og jo mer allestedsnærværende, jo vanskeligere.
re: Ubiquitous computing altså
En annen interessant måte å se dette på, er fra en litt annen vinkel. Se for dere at man har en mobiltelefon (eller en annen form for dings), med en innebygget skanner som kan lese hva-det-måtte-være i det fysiske rom. Altså styrt 100% av brukeren. Noen eksempler på bruk:
- På sopptur; Du finner en sopp du er usikker på, skanner denne og får beskjed om at den er spiselig. I tillegg kan man bruke denne scanneren som en søkemotor og be ytterligere info om denne soppen, som f.eks hvor den er vanligst å finne, forventet sesong, hvordan sesongen var i fjor etc. Mange muligheter her.
- På handletur i matbutikken; Du har lyst på kylling og broccoli til middag. Scan f.eks kyllingen, tast inn broccoli og be om oppskrift. Her kan også se for seg at man får info om næringsinnhold, anbefalt annet tilbehør etc.
- Vente på buss/tog/trikk; Scan en strekkode på stoppestedet og få info direkte tilbake når neste kommer, info hentet direkte fra dette kjøretøyet, evt. med info om det er helt fullt og bare ståplasser tilgjengelig, om luftkvaliteten er bra eller helt krise osv.
Det er lett å lage denne listen lang, men poenget er at hvis vi noen gang får utviklet denne dingsen, så har vi endelig fått ”Tricorderen”, slik den har vært kjent fra Star Trek siden 60-tallet:-) Det kan være morsomt å leke med tanken om at iPhonen kan være et skritt i retning av en slik dings, og at modellen for utvikling av software til denne kan sees overført til ”Tricoderen”. Hvis dette er en utvikling som funker, kan det bli sinnssykt gøy å jobbe med brukeropplevelser og interaksjonsdesign!
re: Ubiquitous computing altså
Jeg tror du er inne på noe veldig vesentlig Bjørn-Erik: Denne tanken strander så lett på det at vi venter på teknologien, og det skjønner jeg ikke helt.
Vi har for eksempel bluetooth og WLAN, vi har GPS og vi har RFID, og det er masser av muligheter som bare ligger der og venter. Det hadde jo vært fint å kunne scanne en strekkode, men hvorfor vente til det kommer en ny dings som kan gjøre akkurat det? Dingsene vi har kan gjøre masse allerede.
Problemet er ikke teknologien, men tilgjengeligheten – igjen brukskonseptet. Hvis jeg må dille med en masse protokoll-tøys og uforståelige device-navn og –nummer hver gang jeg skal ha på bluetooth gidder jeg jo ikke å ha det på hele tiden. Og det er først når jeg har det på hele tiden at mobilen min vil gi meg et pip når jeg kommer innenfor rekkevidden av en ”rik” ting mens jeg beveger meg i bybildet, slik at jeg kan gjøre nytte av infoen den kan gi meg. For eksempel når jeg er på sightseeing i Barcelona og i vanvare kommer gående forbi Casa Balltó (http://www.barcelona-tourist-guide.com/en/gaudi/casa-batllo.html).
