Jørgen Dalen sine innlegg

80% av kunnskap i organisasjoner er ikke dokumentert, men sitter i hodet på de ansatte. Skal du finne løsningen på spørsmålet ditt må du derfor ofte ta kontakt med en kollega. Det betyr igjen at et godt personsøk kan være viktigere enn et godt dokumentsøk, spesielt i store bedrifter der du ikke nødvendigvis vet hvem du skal kontakte.

Hvordan skal man rangere mennensker i et søkeresultat? Hva skal relevanskriteriene være, og hva er de etiske implikasjonene ved det? 

Denne utfordringen var grunnlaget for presentasjonen jeg holdt på Fast sitt fagseminar denne uken, du finner presentasjonen her

Har du kjøpt en mobiltelefon i det siste som du ikke er helt fornøyd med?  Det er vel ikke interaksjonsdesignet du misliker vel?  Du ikke alene. Ufrivillig aktivering av funksjoner, knotete knapper, treg respons og masse trykking før du kommer til det du trenger stjeler mye kvalitetstid fra oss brukere.

På nettsidene viser Nokia nå 75 eksisterende og kommende modeller. Jeg skulle ønske at Nokia og andre produsenter brukte mer tid på interaksjonsdesignet enn å lage så mange nye varianter.

I et fagmiljø der svaret på problemstillinger alt for ofte er "det kommer an på"
kan det være befriende med litt skråsikkerhet.

Et godt eksempel er det årlige manifestet fra  MEX - the strategy forum for mobile user experience.

De tråkker sikkert på endel tær, men har foretatt en helt nødvendig "wake up call" for alle oss som er interessert i mobile tjenester.

Kall det 40-årskrise, for stort budsjett eller et sterkt ønske om å bli likt, jeg har i hvert fall sett mer av holdningen ”det spiller ikke noen rolle hvilket innhold vi har på nettstedet, bare det er underholdende”, for å sette det på spissen.

Jeg tror det er en utbredt misforståelse at brukerne, og spesielt de yngre, først og fremst er ute etter å bli underholdt når de besøker et nettsted. Unntaket er selvfølgelig løsninger som har som hoverformål å underholde.

Beskjeden vi får av tenåringer i brukerundersøkelser har vært klar: ”ikke prøv dere med You Tube-aktig underholdning på nettstedet deres, vi kommer til å gjennomskue forsøket på å være kul med en gang”.

Ikke vær redd for å være kjedelig, bare vær redd for å være irrelevant!

De fleste har hørt om hvor dyktige (og billige) indiske programmerere er. Men hva med kompetansen innen brukervennlighet? Kan brukeropplevelse ”offshores”? Jeg tok en virtuell reise til Bangalore for å ta temperaturen på et av Indias gryende fagmiljøer. Reisen begynte som vanlig med et søk. Google trends viste at Bangalore er den byen i verden der det søkes mest på ordet "usability", så etterspørselen skulle det ikke være noe i veien med.

Etter å ha gått gjennom et vell av blogger, diskusjonsfora og hjemmesider konkluderer jeg med at det ser ut til å være store likhetstrekk mellom det indiske og norske fagmiljøet innen brukeropplevelse, men også enkelte forskjeller.

 

Likheter:

 

• Den faglige utviklingen drives av enkeltpersoner heller enn institusjoner skal man tro bloggeren Muthu
• Indierne i fagmiljøet har heller ikke bestemt seg for hva de skal hete. ”User Interface designer” er den mest brukte tittelen i følge en rapport
• Web 2.0 er ”på alles lepper”, mange konsulentselskaper promoterer seg som rene web 2.0-selskaper

 

Forskjeller:

 

• Akademia er nesten fraværende på området (med unntak av utenlandske knoppskytinger som MIT i Bangalore)
• Testing (brukertesting, fokusgrupper etc) er lite brukt i India i følge en rapport
• Det offentlige er lite opptatt av brukeropplevelse og ansetter veldig få eksperter innen brukervennlighet i følge den samme rapporten.

Konklusjonen min er at fagmiljøene virker veldig like, mens forholdet mellom fagmiljøet og samfunnet og institusjoner ellers er ganske forskjellige.

 

I følge en blogger er indiere spesielt egnet for å bli gode innen brukervennlighet fordi de med sin sammensatte kultur er vant til å lage løsninger basert på minste felles multiplum, og fordi de har en tradisjon for å være mottakelige andres behov. En drøy påstand som kanskje mangler empirisk grunnlag, men sammenhengen mellom kultur og hva som defineres som en god brukeropplevelse er definitivt interessant.

Bør det bli en egen utdanning innen informasjonsarkitektur i Norge? Spørsmålet dukker opp jevnlig der IA-er møtes. Jeg tror det er både fordeler og ulemper med dette, men at tiden ikke er moden for det ennå.

Ulemper med egen utdanning

• Informasjonsarkitektur er et tverrfaglig felt. Det har vært en velsignelse for utviklingen av faget at utøverne har hatt så forskjellig bakgrunn. Ved å opprette en utdanning må man nødvendigvis innsnevre det i form av pensumlister og kompetansekrav
• Informasjonsarkitekter i Norge har vært forskånet for profesjonskamp, beskytting av titler og annet tull. Ved å legge en utdannelse til en spesiell institusjon vil dette med all sannsynlighet endre seg

Fordeler med egen utdanning

• Økt etterspørsel etter informasjonsarkitekter siden en egen utdanning gir større synlighet i jobbmarkedet
• Lettere å få finansiert stipendstillinger og forskningsprosjekter innen informasjonsarkitektur fordi statusen til fagområdet øker

Hvor burde utdanningen i så fall ligge?

I USA har fagdisiplinen vært dominert av personer med bakgrunn fra LIS (Library Science), for eksempel Lou Rosenfeld og Peter Morville, og det er derfor ikke tilfeldig at de eneste studiene på masternivå finnes på LIS-universiteter.

I Norge er fagmiljøet mye mer sammensatt, og det er ikke noe entydig svar på om utdanningen burde legges til bibliotekstudier, medie- og informasjonsvitenskap, interaksjonsdesign eller andre områder.

Faget har i Norge vært drevet frem av enkeltpersoner og mindre fagmiljøer, og slik tror jeg det blir i en god stund fremover. Institusjonene er rett og slett ikke klar til å ta på seg ansvaret.

Begrepet er på alles lepper for tiden, men er det en hype?

Nei, absolutt ikke, spør du meg. Brukeropplevelse er for det første et paraplybegrep som mange føler hjemme under. ”Det er dette jeg egentlig jobber med” har nok mange tenkt med seg selv. Det har virket samlende på fagmiljøer som arbeider med brukergrensesnitt, noe det store oppmøtet på UX meetup i det siste er et tegn på.

Det har også vært med på å rydde opp i begrepsjungelen der ute, uten at man nødvendigvis favoriserer en fagdisiplin fremfor en annen. Det er nok mer enn en konsulent som har slitt med å forklare kunder forskjellen mellom informasjonsarkitektur og interaksjonsdesign, nå er det ikke så farlig lenger.

En siste fordel er at det minner oss om viktigheten av å tenke helhet. Det nytter ikke at strukturen er perfekt hvis innholdet er elendig. Det inviterer også til større ydmykhet overfor andres kompetanse, en person vet som regel ikke nok for alene å utforme brukeropplevelsen.

Er begrepet for vidt? Ja, hvis behovet er å beskrive nøyaktig hva du har spisskompetanse på eller skille deg fra konkurrentene. Ut over det har ordet ”brukeropplevelse” definitivt kommet for å bli.